En del av Latin Reiser
En magisk reise

Patagonia

Bli med på en av de vakreste naturopplevelser som finnes på kontinentet. Patagonia med sine spektakulære landskap mellom isfjell, store isbreer, fjorder, innsjøer, dramatiske fjellformasjoner og slettelandskap er vanskelig å finne maken til. Området er delt mellom Argentina og Chile og utgjør nesten halvparten av begge landene. Det strekker seg helt fra Bariloche(Argentina) og Puerto Montt(Chile) og helt ned til ildlandet på sydspissen av det amerikanske kontinentet. Områdene er svært tynt befolket og var ikke i starten engang en del av de søramerikanske landene, men ble gjort krav på etter uavhengigheten. De få byene og tettstedene som finnes har i stor grad oppstått på grunn av skipsfart over Magellan-stredet. En reise til Patagonia kan enten oppleves som en kombinasjonstur mellom Chile og Argentina, eller også bli med på turen kun på den Argentinske siden som en del av en Argentina-tur. De viktigste stedene som bør besøkes er Ushuaia (ildlandet), Nasjonalparken Torres de Paine (nær Punta Arenas/Puerto Natales i Chile), og El Calafate (isbreen Perito Moreno).

Innhold

1 Historie

1.1 Prekolumbinsk Patagonia

1.2 Europeisk Erobring

1.3 Patagonske kjemper

1.4 Chilensk og argentinsk utvidelse

2 Geografi

2.1 Elver og innsjøer

3 Klima

4 Flora og fauna

5 Steder å besøke

5.1 Ushuaia (Ildlandet, Argentina)

5.2 Punta Arenas – Puerto Natales – Torres de Paine (Chile)

5.3 El Calafate y Perito Moreno (Argentina)

5.4 Bariloche (Argentina)

5.5 Puerto Montt (Chile)

Historie Prekolumbinsk Patagonia

Det har blitt gjort arkeologiske funn i Patagonia allerede 1300 år før kristus, blant annet menneskelig aktivitet på den chilenske siden datert til år 1250 f.kr. man regner med at området ble befolket jevnlig fra år 10 000 f.kr. Istiden gjorde at det før denne tid var vanskelig å slå seg ned i området. Fra rundt år 9000-8000 f.kr har man gravd ut flere huler hvor man har funnet hjerter, steinskraper og dyrerester. I en av hulene fant de også veggmaling der det er bilde av hundrevis av hender. De fleste tidlige stammen som levde på de østlige sletteområdene levde av å fange Guanacos (Lama lignende dyr som er svært vanlig i sørlige denle av andesfjellene). Det er uklart om den rike faunaen i Patagonia allerede var utryddet da de første menneskelige aktivtetene fant sted, men nyere teorier går ut på at den må ha vært utryddet. Man har gjort mange funn av et spesielt redskap som ble brukt til å fange Guanacos. En av de viktigste indianske folkegruppene i regionen var Tehuelches, og de ble nærmest utryddet etter kontakt med europeerne. Tehuelches var inndelt i mange forskjellige stammer med ulike navn etter hvor i Patagonia de levde. Disse gruppene var de som var i området da europeerne ankom, og de hadde forskjellig livsstil, kroppsdekorasjon og språk, men det er uklart når dette tok form. Rundt år 1000 e.kr ankom Mapuche-folket området fra de vestlige Andes-områdene, og befolket store deler av patagonia, og de var flinke med jordbruk. På grunn av at de var dyktige krigere og bedre rustet teknologisk ble de raskt det dominerende folkeslaget i området, og er også den viktigste indianske befolkingen i dag.

Europeisk Erobring

Patagonia ble først nevnt i europeiske beretninger i 1520 etter Ferdinand Magellans expedisjon, hvor han beskriver magne av de viktigste stedene. Det er mulig andre eventyrere har nådd dit før det, men i andre tidligere beskrivelser er mange av stedene feil beskrevet. Derfor regnes Magellan som oppdageren av Patagonia, og Magellan-stredet mellom det søramerikanske kontinentet og Ildlandet ble oppkalt etter ham. I beskrivelser fra hans reporter på ekspedisjonen, Antonio Pigafetta, oppdaget de lokale innbyggere og de ble beskrevet som kjemper kalt Patagoner, og mest sansynlig var de Tehuelches. Rodrigo de Isla regnes for for å være første mann som krysset det patagonske slettelandskapet i 1535, og dersom ikke hans menn deserterte kunne han også klart å krysse Andes til den chilenske siden. I siste halvdel av 1500-tallet var det flere ekspedisjoner som gjorde vest-kysten av Patagonia kjent, mens Sir Francis Drakes reise i 1577, hvor han reiste ned hele østkysten og opp hele vestkysten til Chile og Peru, var den første med virkelig gode beskrivelser av hele patagonias landskap. Ildlandet fikk navnet sitt etter en ekspedisjon der de så den store øya med store flammer rundt omkring, det var de innfødte som brente bål. Bosetningene som de oppdagelsesreisende grunnla ble ikke støttet av spanske myndigheter, og ble raskt forlatt. Det spanske imperiet mistet interesse for videre erobringer i det sørlige patagonia men gjorde krav på suverenitet over området. Kong Charles II av England gjorde også krav på deler av områdene.

Patagonske kjemper

Navnet Patagonia kom fra de første ekspedisjonene der lokalbefolknigen ble oppfattet som kjemper, siden de var høyere enn europeerne på den tiden. Magellan kalte de innfødte «patagoner». Patagoner kan bety «de store føtters land», men det er ikke nødvendigvis riktig. Det finnes flere teorier rundt navnets opphav, blant annet at det stammer fra et gresk ord. Patagon Magellans oppfatning av de innfødte var at de gikk kledd i pels, spiste rått kjøtt og var usiviliserte. I gjenfortellingene brukte han ordene usivilsert patagon. Men det som aller mest satt inntrykk i de første beskrivelsene var at de var så høye, 3-4 meter, og at europeerne bare rakk de til hoftene. Dette ble også bekreftet i beskrivelser i senere ekspedisjoner av Francis Drake. 250 år varte mytene om kjempene i Patagonia, og ble forsterket etter en ekspedisjon så sent som i 1767, da kjempenes eksistens ble «bevist», og publikasjonen ble raskt en bestseller. Men få år senere ble teoriene om de patagoniske kjempene avvist, og det ble bevist at de ikke kunne vært høyere enn 2 meter. Det er likevel svært høyt for de kortvokste europeerne fra den tiden. Likevel varte troen på myten lenge etterpå, helt opp til 1900-tallet.

Chilensk og argentinsk utvidelse

På starten av 1800-tallet begynte en ny stor bevegelse av Mapuches inn over det nordlige Patagonia som levde som nomader, og de opparbeidet en handelsrute som gikk helt fra Buenos Aires til Neuquen. Flere nomadesamfunn begynte å true europeernes dominanse og guvernøren av Buenos Aires beordret invasjon av Bahia Blanca med ca. 3000 krigere. Mapuchene ble involvert i mange konflikter, som også gikk inn i Pampas-området. På midten av 1800-tallet begynte de nylige uavhengige nasjonene Chile og Argentina en agressiv ekspansjon mot sør, og økende konfrontasjon mot de indianske samfunnene. Etter siste instruks fra Bernardo O Higgins, sendte Chiles president Manuel Bulnes en ekspedisjon til Magellanstredet og grunnla Bulnes-fortet i 1843. 5 år senere flyttet myndighetene hovedsetet til der Punta Arenas ligger i dag, det eldste permanente bosetningsområdet i det sørlige Patagonia. Opprettelsen av Punta Arenas var et viktig grep for å gjøre Chiles krav på Magellan-stredet permanent. I 1860-årene ble sauer hentet fra Falklandsøyene og introdusert i landområdene rundt Magellan-stredet, og sauedrift ble rask viktigste økonomiske sektor i sørlige Patagonia.

Argentinske autoriteter ble stadig mer bekymret og Chiles sterke bånd med de indianske stammene , hvilket gav Chile en større innflytelse over Pampas-områdene. De fryktet en krig med Chile om Patagonia der de indianske allierte seg med Chile.

På slutten av 1800-tallet startet man utvidet utforskning av det sørlige Patagonia, hovedsak for å lete etter gull, noe de også fant når de kom til Ild-landet. Dette vekket interesse for mange europeere, og mange misjonærer og lykkejegere slo seg ned i området, blant annet en walisisk bosetning.

Etter de første årene av det 20 århundre ble til slutt grensene bestemt etter megling fra den britiske kongen. Men det har blitt mange modifikasjoner før de til slutt kom til en endelig enighet, og det er fortsatt et sted på ca 50km der grensen ikke er etablert. I Argentina på denne tiden jobbet mange chilenske indianske grupper som arbeidere på storgårdene, og hadde lavere status en gauchoene og argentinerne. Grensestriden gjorde at Argentina begynte å frykte å ha en for stor Chilensk befolkning på sitt terriotorie og besluttet å sende de ut. De slo seg ned i Aysen området, og grunnla de første bosetninger her. Stedet ligger inne på den chilenske siden, men sør for Puerto Montt, og man kan kun komme dit via Argentina. Det var lite dyrkbar jord i dette skogkledde området, så de begynte å brenne ned skogen, branner som kunne vare i over to år.

Geografi

Patagonias areal regnes for å være ca 850 000 kvadratkilometer hvor 730 000 av disse tilhører Argentina og 120 000 tilhører Chile. Den østre kynes har noen store bukter som hugger inn i landskapet og som nesten umuligjør fremkomst langs land på den chilenske siden, Golfo San Matias, Golfo San Jorge og Bahia Grande. De består av 100-150 meter høye klipper av sandstein i nesten horisontale lag. Det er dekket av lag fra istiden som er 6-9 meter tykke. Det indre patagonia er et stort slettelandskap som sakte går nedover mot atlanterhavskysten, og har en snitthøyde over havet på 400-500 meter. Slettelandskapet er fullt med stein og er veldig tørr, og egnes dårlig til jordbruk, men området er i stor grad utnyttet til sauedrift.

Elver og innsjøer

Ved andesfjellenes fot ligger en rekke store innsjøer som Lago Nahuel Huapi, Lago Buenos Aires, Lago San Martin, Lago Viedma og Lago Argentino. Fra fjellene renner også mange elver ned mot øst, som grenseelven Colorado, Rio Negro , Chubut, Deseado, Chico og Coig. Noen elver ender i avløpsløse saltvannsinnsjøer.

Klima

Temperaturen i Patagonia avtar fra nord til sør. På sommeren ligger temperaturen mellom 22 og 9 grader, på høsten og våren mellom 15 og 5 grader og på vineteren mellom 9 og 0. Den varmeste måneden er januar og den kaldeste juli. Nedbør er sjelden. Hele slettelandskapet har bare 400 mm i året, kysten noe mere. Det snør sjelden ved kysten men er derimot ganske vanlig ved foten av Andesfjellene, der regnmengdene er større enn i øvrige deler av landet.

Flora og Fauna

Jordsmonnet i Patagonia er ganske tynt og vegetasjonen består derfor stort sett av kort gress og magre buskevekster. Karakteristiske vekster er Monttea aphylla og Plantago patagonica som er meterhøye busker. Mange reisende kaller slettelandskapet ørken. Bare i elvedalene er vegetasjonen rikere. Mot vest nær fjellene er nedbøren større går steppelandskapet over i frodige enger og mer trevegetasjon . Både i Andesfjellene og i Patagonia kan man treffe på antartisk vegetasjon.

Før siste istid hadde patagonia en rik faunta, men mye tider på at store deler av den ble intentgjort av istiden. Den nåværende faunaen er relativt fattig. De karakteristiske pattedyrene i området er guanako, puma, maran (Dolichotis patagonicus), villrev, andre revarter, stinkdyr, fiskeoter og flere gnagere. Blant de langt mer tallrike fugleartene finnes strutsen, nandu, flamigoer, kondoren, en langstjertet papegøyeart, kolibri og mange sjøfugler.

Steder å besøke

De tre første stedene ligger relativt nærme hverandre, og er de viktigste områdene for en flott Patagonia-opplevelse. Disse stedene kan enkelt kombineres både ved en Argentinareise eller en kombinasjonstur Chile/Argentina. De to sistnevnte ligger langt unna og helt nord i Patagonia, det som kalles innsjø-regionen, og er en annen type naturopplevelse. Disse to ligger også nærme hverandre, og kan kombineres ved en Chile/Argentina-reise.

Ushuaia (Ildlandet, Argentina)

Det kanske viktigste stedet å besøke på en Patagoniatur, Ildlandet helt på sydspissen av kontinentet. Ildlandet er delt mellom Chile og Argentina, men det er på den argentinske siden det er særlig grad av befolkning. Ushuaia, som ligger ved Beagle-kanalen, er den største byen og verdens sørligste by, og herfra kan man bli med på mange utflukter. Temperaturene er omtrent som i Norge, med kalde vintre og sommere med dagstemperaturer opp mot 20-25 grader. Sommeren er mellom november og mars, og er de mest populære månedene å besøke Ushuaia. Byen ligger i åskammen ned mot Beagle-channel, der man kan bli med på en båttur og se på faunaen rundt på øyene i kanalen. Man kan se sjøløver og mange fuglearter, og få vakker utsikt fra mange vinkler av det fjord-lignende landskapet. Hovedattraksjonen er togturen til verdens ende. Her blir man med på en kort togtur gjennom flere typer økosystem med små tog. Her kan man se mye vakker natur. Ved endestasjonen blir man hentet og fraktet med buss til det sørligste punktet i verden med vei, og anses også for å være amerikas sørligste punkt, selv om det finnes ubebodde øyer sør for ildlandet. Selve byen Ushuaia har ca 60 000 innbyggere og består for det meste av tilflyttede argentinere. I Patagonia er ikke bybildet den klassiske spanske koloniby der de viktiste bygningene ligger rundt en hovedplaza, men byen har en hovedgate der de fleste aktiviteter finner sted. Arkitekturen kan minne mer om steder i Nord-Europa. Byen er et utgangspunkt for mange aktiviteter, og man kan blant annet bli med på flere dager lange vandreturer.

Punta Arenas – Puerto Natales – Torres de Paine (Chile)

Punta Arenas var den første bosetningen i den sørlige delen av Patagonia, og ble grunnlagt av chilenerne med kontroll over Magellanstredet og Patagonia som formål. Byen er i dag den største byen på den chilenske siden i Sør-Patagonia, med ca 130 000 innbyggere. Den ligger ved havnen i stredet mellom fastlandet i Patagonia og Ildlandet. Det er en by med hyggelig atmosfære og fungerer i dag som utgangspunkt for et besøk av chilensk Patagonia, spesielt nasjonalparken Torres de Paine. Puerto Natales, en mindre by tre timer med buss nord for Punta Arenas, er en mindre by og som i enda større grad er utgangspunkt for nasjonalparken. Det kan anbefales en natt i Punta Arenas for å ta en titt i byen, men ha Puerto Natales som base for oppholdet. Puerto Natales er en typisk chilensk fiskelandsby på ca 18000 innbyggere. Husene er for det meste i tre, med skrå blikktak. Byen har sin egen sjarme, og ligger ved en fjord med et flott fjellandskap i bakgrunnen. Herfra kan man bli med på mange forskjellige utflukter til nasjonalparken Torres de Paine, alt fra en rundtur med bil til flere dager lange vandreturer. Torres de Paine er nasjonalparken hvor man blir overveldet av vakker natur. Dramatiske fjellformasjoner blant grønne laguner av brevann, innsjøer, fossefall og vegetasjon. Dersom man er glad i fjellvandringer er dette virkelig stedet, men også en stor opplevelse for vanlige bussturister som er glad i vakker natur.

El Calafate y Perito Moreno (Argentina)

El Calafate er en argentinsk by, ikke langt unna Puerto Natales og Torres de Paine, ca 6 timer med bil inkludert grensekrysning. Byen er utgangspunkt for å besøke de enorme isbreene i området. Det finnes mange utflukter man kan være med på, både brevandring, fjellvandring, klatring og mange andre aktiviteter. Perito Moreno er den aller mest kjente isbreen som man kan komme til ved en dagstur fra El Calafate. Breen ligger mellom to innsjøer og man kan ofte se bruddene av store isblokker ut i det grønne brevannet. Det er flotte utsiktspunkt over breen fra høyden, og man kan også komme helt innpå breen med en båttur i innsjøen nedenfor. Det er også mulig å bli med på en kort brevandring i dagsturen. Breen er omgitt av spektakulært landskap og et absolutt høydepunkt på enhver Patagonia-reise. På veien fra og til El Calafate kan man også se det typiske patagonske slettelandskapet, men mange laguner med brevann. Jorda er ikke dyrkbar, men det er stor grad av sauedrift i området, og man kan bli med på et besøk av en av disse, med et godt måltid til.

Bariloche (Argentina)

Bariloche er i første rekke argentinernes ski-eldorado. Hele vinteren blir området flittig brukt av argentinere som ønsker å prøve seg i slalombakken, men også av europeiske tilreisende siden man her kan stå på ski mens det er sommer i Europa. Byen kan minne mye om en alpeby, og ikke mye som minner om resten av Argentina. Det er også en fin by å besøke for å bli med på utflukter og se den omkringliggende naturen. Det er også et fint utgangspunkt for å reise med båt og buss over de 7 innsjøer mot Puerto Montt i Chile. Dette er en naturopplevelse som kan anbefales.

Puerto Montt (Chile)

Puerto Montt er den siste byen man kommer til når man reiser sørover i landet, før man må inn i Argentina for å komme til de sydligste delene av det chilenske patagonia. Byen er utgangspunkt for et besøk av øya Chiloe, og også til flere av de omkringliggende områdene, f.eks vulkanen Osorno. Byen var en fiskelandsby med trehus med blikktak som også gjør seg gjeldende i byen i dag, men den har vokst seg til å bli en storby på nesten 250 000 innbyggere. Denne delen av Chile bærer stort preg av europeisk innflytelse, hvor man for eksempel kan finne flere landsbyer som er helt tyske og man i stor grad prater tysk. Det er også mulighet for å bli med på buss og båttur over de 7 innsjøer, som er en vakker naturopplevelse til eller fra Bariloche i Argentina.

Besøk Latin Reiser sine hjemmesider for gruppereiser og skreddersydde reiser til hele Latin-Amerika!Besøk latinreiser.no her
+